.png){kind=logo}
Hva er et SD-anlegg?
Denne artikkelen er skrevet for deg som ikke jobber med automasjon, men som kanskje eier et bygg, har ansvar for driften, eller skal kjøpe inn et SD-anlegg eller toppsystem og vil forstå forskjellen før du bestemmer deg.
Et SD-anlegg (sentral-driftskontroll-anlegg), er et samlebegrep som brukes om det å overvåke, styre og administrere tekniske systemer i bygg. Med tekniske systemer menes for eksempel ventilasjonsanlegg, varmesystemer eller kjølesystemer, men også fysiske komponenter som energimålere, aktuatorer og ventiler.
«SD-anlegg» brukes i "profesjonelle bygg" som næringsbygg, skoler og sykehus, osv. Slike bygg har mer komplekse behov enn private boliger, og krever derfor styringssystemer som går utover funksjonaliteten i typiske smarthusløsninger.
Hvordan fungerer et SD-anlegg?
Et SD-anlegg består av tre nivåer: administrasjonsnivå, automasjonsnivå og feltnivå.
- Administrasjonsnivået: Dette er det høyeste nivået, her håndteres overvåking, styring og administrasjon av alle de underliggende systemene. På administrasjonsnivået bør det være et toppsystem som gir oversikt, og som lar brukerne administrere hele SD-anlegget på en brukervennlig måte.
- Automasjonsnivået: Dette mellomnivået fungerer som bindeleddet mellom feltnivået og administrasjonsnivået. Her finnes logiske kontrollere (PLS-er), som tolker dataene fra feltnivået og utfører styringsoppgaver. Automasjonsnivået sikrer at byggets systemer fungerer i henhold til forhåndsdefinerte innstillinger, som settes av elektriker/automatiker i forbindelse med den fysiske installasjonen.
- Feltnivået: Dette er det laveste nivået i SD-anlegget og inkluderer sensorer, aktuatorer og andre enheter som samler inn data fra byggets systemer, for eksempel HVAC (varme, ventilasjon og air-condition) og belysning. Enhetene på feltnivå er ansvarlige for å utføre de fysiske operasjonene, som å justere temperatur, kontrollere lys, eller åpne og lukke ventiler.
Må man ha et toppsystem?
Nei. SD-anlegget vil fortsatt fungere uten et toppsystem, men det blir nærmest umulig å få oversikt over hvordan bygget faktisk presterer. De underliggende systemene har som regel egne grensesnitt, men disse er isolerte, man må inn i hvert enkelt system for å hente ut informasjon eller gjøre endringer.
Dette bør du vite, hvis du velger bort toppsystemet:
- Du blir henvist til kompliserte brukergrensesnitt laget for fagpersoner.
- Fjernstyring av bygget vil ikke være mulig, tilgang til SD-anlegget forutsetter fysisk tilstedeværelse.
- Innsamling av data til analyse og rapportering blir krevende, og noen ganger ikke mulig.
- Historiske data og sammenligning over tid er vanskelig tilgjengelig, optimalisering blir utfordrende.
- Det blir mer krevende å loggføre og følge opp driftsavvik.
Fordeler med å ha et Toppsystem:
- Brukervennlig: Gir en klar og oversiktlig visning, slik at du enkelt kan følge med på driften og styre SD-anlegget.
- EOS: Ta i bruk smarte verktøy som ET-kurve, heatmap, graddagskorrigering og maksvokter.
- Skybasert: Med et toppsystem i skyen har du tilgang til SD-anlegget uansett hvor du befinner deg.
- Alarmer: Bli varslet umiddelbart ved driftsavvik. Varsler kan sendes via SMS eller e-post.
- Økt komfort: Bidrar til jevn temperatur og godt inneklima ved å følge endringer i vær og bruk gjennom døgnet.
- Økt eiendomsverdi: Energieffektive bygg er mer attraktive på markedet.
