.png){kind=logo}
Hva er et SD-anlegg?
Denne artikkelen er skrevet for deg som ikke jobber med automasjon, men som kanskje eier et bygg, har ansvar for driften, eller skal kjøpe inn et SD-anlegg eller toppsystem og vil forstå forskjellen før du bestemmer deg.
Et SD-anlegg (sentralt driftsanlegg), er et samlebegrep som brukes om det å overvåke, styre og administrere tekniske systemer i bygg. Med tekniske systemer menes for eksempel ventilasjonsanlegg, varmesystemer eller kjølesystemer, men også fysiske komponenter som energimålere, aktuatorer og ventiler.
«SD-anlegg» brukes i "profesjonelle bygg" som næringsbygg, skoler og sykehus, osv. Slike bygg har mer komplekse behov enn private boliger, og krever derfor styringssystemer som går utover funksjonaliteten i typiske smarthusløsninger.
Hvordan fungerer et SD-anlegg?
Et SD-anlegg består av tre nivåer: administrasjonsnivå, automasjonsnivå og feltnivå.
- Administrasjonsnivået: Dette er et øverste nivået, hvor alle de underliggende systemene kan administreres gjennom et felles brukergrensesnitt. Noen ganger, men ikke alltid, er dette et toppsystem.
- Automasjonsnivået: Dette mellomnivået fungerer som bindeleddet mellom feltnivået og administrasjonsnivået. Her er det logiske kontrollere (PLS-er), som tolker dataene fra feltnivået og utfører styringsoppgaver. Automasjonsnivået sikrer at byggets systemer fungerer i henhold til forhåndsdefinerte innstillinger, som settes av elektriker/automatiker i forbindelse med den fysiske installasjonen.
- Feltnivået: Dette er det laveste nivået i SD-anlegget og inkluderer sensorer, aktuatorer og andre enheter som samler inn data fra byggets systemer, for eksempel HVAC (varme, ventilasjon og air-condition) og belysning. Enhetene på feltnivå er ansvarlige for å utføre de fysiske operasjonene, som å justere temperatur, kontrollere lys, eller åpne og lukke ventiler.
Må man ha et toppsystem?
Nei. SD-anlegget vil fortsatt fungere uten et toppsystem, men det kan bli veldig krevende å få oversikt over hvordan bygget faktisk presterer. De underliggende systemene har som regel egne grensesnitt, men disse er isolerte, og det betyr at man må inn i hvert enkelt system for å hente ut informasjon eller gjøre endringer.
Dette bør du vite, hvis du velger bort toppsystemet:
- Du blir henvist til kompliserte brukergrensesnitt laget for fagpersoner.
- Tilgang til SD-anlegget forutsetter fysisk tilstedeværelse, fjernstyring er sannsynligvis ikke mulig.
- Innsamling av data til analyse og rapportering blir krevende, og noen ganger ikke mulig.
Fordeler med å ha et Toppsystem:
- Brukervennlig: Et moderne brukergrensesnitt som er enkelt å navigere og finne informasjonen du trenger.
- Skybasert: Med et toppsystem i skyen har du tilgang til SD-anlegget uansett hvor du befinner deg.
- EOS: Ta i bruk ET-kurve, heatmap, graddagskorrigering og maksvokter.
- Alarmer: Bli varslet umiddelbart ved driftsavvik. Varsler kan sendes via SMS eller e-post.
- Økt komfort: Sikrer jevn temperatur og et godt inneklima, styrt etter bruksmønster.
- Økt eiendomsverdi: Energieffektive bygg er mer attraktive på markedet.
Det er altså mange gode grunner til å inkludere et toppsystem i SD-anlegget. Og det trenger heller ikke å bli så dyrt. Det er fullt mulig å begynne med en liten del av anlegget, for eksempel ventilasjonen eller bare noen energimålere. Som regel kan fysiske komponenter som allerede er installert i bygget gjenbrukes.
Det er ingen tvil om at toppsystemet er en av de mest lavthengende fruktene når det kommer til å gjøre bygg mer energieffektive. Med et velfungerende toppsystem kan energibruken vanligvis reduseres med 10–30 %. Vi har til og med sett tilfeller hvor besparelsene har vært godt over 50 %, fordi systemet avdekket skjulte feil som overproduksjon.
Eiendom står i dag for omtrent 40 % av energiforbruket i Norge, og bidrar med rundt 25 % av de totale klimagassutslippene. Å få bedre kontroll handler derfor ikke bare om å redusere kostnader, det handler også om å ta ansvar for egen miljøpåvirkning.
