.png){kind=logo}
Hva er et SD-anlegg?
Det kan høres komplisert ut. Nedenfor har jeg prøvd å forklare det på en enkel måte for deg som ikke har automasjonskompetanse.
Et SD-anlegg (sentral-driftskontroll-anlegg), er et samlebegrep som brukes om det å overvåke, styre og administrere tekniske systemer i bygg. Med tekniske systemer menes for eksempel ventilasjonsanlegg, varmesystemer, kjølesystemer, men også fysiske komponenter som energimålere.
Disse systemene er sentrale for å sikre effektiv drift, optimalisert energiforbruk og et behagelig inneklima i bygg.
SD-anlegg benyttes i "profesjonelle" bygg som næringsbygg, skoler og sykehus, osv. Slike bygg har mer komplekse behov enn vanlige boliger, og krever derfor styringssystemer som går utover funksjonaliteten i typiske smarthusløsninger for private hjem.
Hvordan fungerer et SD-anlegg?
Et SD-anlegg består av tre hovednivåer: administrasjonsnivå, automasjonsnivå og feltnivå.
- Administrasjonsnivået: Dette er det høyeste nivået, her håndteres overvåking, styring og administrasjon av alle de underliggende systemene. På administrasjonsnivået bør det være et toppsystem som gir oversikt, og som lar brukerne administrere hele SD-anlegget på en brukervennlig måte.
- Automasjonsnivået: Dette mellomnivået fungerer som bindeleddet mellom feltnivået og administrasjonsnivået. Her finnes logiske kontrollere (PLS-er), som tolker dataene fra feltnivået og utfører styringsoppgaver. Automasjonsnivået sikrer at byggets systemer fungerer i henhold til forhåndsdefinerte innstillinger, som settes av elektriker/automatiker ved installasjon.
- Feltnivået: Dette er det laveste nivået i SD-anlegget og inkluderer sensorer, aktuatorer og andre enheter som samler inn data fra byggets systemer, for eksempel HVAC (varme, ventilasjon og air-condition) og belysning. Enhetene på feltnivå er ansvarlige for å utføre de fysiske operasjonene, som å justere temperatur, kontrollere lys, eller åpne og lukke ventiler.
Hovedfunksjoner i et SD-anlegg uten Toppsystem
- Overvåking: Sensorer på feltnivå samler inn data som temperatur, fuktighet, CO₂-nivåer, strømforbruk, luftmengde, lysnivåer, mm.
- Automatisk styring: Automasjonsnivået benytter data fra feltnivået til å opprettholde forhåndsdefinerte verdier for varme, ventilasjon og belysning, mm.
- Administrasjon: Det er ofte mulig å administrere et SD-anlegg uten et toppsystem, men disse grensesnittene er som regel lite brukervennlige, krever fysisk tilstedeværelse for å få tilgang og har få eller ingen muligheter for analyse og rapportering.
Fordeler med å ha et SD-anlegg med Toppsystem
- Oversikt og kontroll: Et moderne toppsystem visualiserer SD-anlegget på en brukervennlig måte. Du får tilgang til systembilder, statusvisning, forbruk og grafer, enten du er på kontoret eller ute i felt. En klar oversikt gjør det enkelt å justere drift, følge opp vedlikehold og hente ut rapporter.
- Alarmer: Toppsystemet varsler umiddelbart ved driftsavvik i SD-anlegget. Varsler kan sendes via SMS eller e-post, slik at driftspersonell kan iverksette tiltak raskt.
- Energibesparelser: Toppsystemet gjør det mulig å optimalisere energiforbruket med funksjoner som kalenderstyring, maksvokter og behovsstyrt varme og ventilasjon. Grafer og analyser hjelper deg å avdekke skjulte mønstre og trender i forbruket.
- Forbedret komfort: Sørger for et behagelig og stabilt inneklima ved å tilpasse seg endringer i både vær og bruk – automatisk eller manuelt.
- Økt eiendomsverdi: Et energieffektivt bygg gjør eiendommen mer attraktiv for potensielle leietakere og kjøpere, som verdsetter bærekraft og lave driftskostnader.
